Morsomme dikt om å bli gammel – 25 lattervekkende vers

25 Morsomme dikt om å bli gammel

En gang var jeg ung og energisk,
Nå er jeg gammel og ganske kranglete.
Men livet er fortsatt et eventyr,
Selv om jeg måtte bytte ut joggeskoene med tøfler.

Rynker og grått hår,
Jeg bryr meg ikke, jeg er glad og rar.
Jeg glemmer navn og hvor jeg legger nøklene mine,
Men jeg husker alltid hvor godteriet mitt er gjemt!

Jeg pleide å være slank og rank,
Nå er jeg rund og uten spenst i steg.
Men maten smaker fortsatt like godt,
Og ingen kan ta fra meg min kjærlighet for mat og godt.

Nå er det tid for pensjon og hvile,
Men det virker som om jeg aldri finner den stil.
Jeg er alltid opptatt med noe,
Enten det er å plante blomster eller bytte kanal på TV-en.

Jeg husker da jeg var ung og fri,
Nå må jeg ta piller for å komme meg oppi.
Men jeg ler av mine egne glemte vitser,
Og sier til meg selv: “Alderen er bare et tall, ikke bry deg om det, vennen!”

Jeg har mer hår på tærne enn på hodet,
Og det er vanskelig å stå opp av sengen uten støtte.
Men jeg smiler til livet og ler av mine kroppslyder,
For å bli gammel er virkelig noe å være stolt av!

Jeg glemmer ting hele tiden,
Som hvorfor jeg gikk inn i rommet eller hva jeg skulle finne.
Men det er bare en del av alderdommens moro,
Og jeg omfavner det med et stort glis og en litt hul latter.

Jeg pleide å være trendy og kul,
Men nå er jeg bare en gammel tulling som ler for mye.
Jeg tar på meg sokker og sandaler uten skam,
For hvem bryr seg om mote når man er gammel og glam?

Mine ledd knirker og mine øyne svikter,
Men jeg har fortsatt en lidenskap for å være flink til å strikke.
Jeg lager ullsokker og gensere for mine kjære,
Og de sier: “Takk, mormor, du er virkelig sær!”

Jeg har glemt hvor jeg la brillene mine,
Og jeg tror jeg ser rare ting, som rosa kaniner som hyler.
Men jeg tar det med ro og humrer litt,
For fantasi er ikke forbeholdt de unge, det er tydeligvis mitt.

Nå er det tid for meg å ta en lur,
Men jeg kan ikke huske hvor jeg har min dynekur.
Så jeg krøller meg sammen på en stol,
Og sover til jeg hører neste måltidsklokkekoll.

Glemte avtaler og forsovelser er min greie,
Men jeg er fortsatt den beste til å bake en kake med sukker og krem.
Jeg inviterer venner til te og scones,
Og vi ler av våre glemte navn og tomme

Morsomme dikt om å bli gammel
Morsomme dikt om å bli gammel

Jeg går på tur med krykker og stokk,
Men jeg stopper aldri opp for å se på klokka klokka tolv.
Jeg tar meg god tid og nyter hvert skritt,
For i min alder er det ingen hastverk som gjelder, bare litt.

Min hukommelse er som et hull i en sil,
Men jeg husker fortsatt den gangen jeg fikk min første bil.
Jeg kjørte rundt med vind i håret og latter i sinn,
Nå kjører jeg sakte og forsiktig, med ungene bak meg som skjønner min.

Jeg snakker høyt og tydelig, som om jeg er døv,
Men egentlig er det bare fordi jeg glemmer hva jeg sa, kjære kjøtt og blod.
Folk ser rart på meg og ler av min tale,
Men jeg bare smiler og nikker, for i mitt hode er alt en perfekt bokstavemiks.

Jeg er som en fugl med vinger av betong,
Men jeg synger fortsatt min egen lille sang.
Mine toner er kanskje litt skjeve og rare,
Men det er min måte å spre glede på, selv om jeg er gammel og tuller.

Min kropp knaker som en gammel tralle,
Men jeg gir blaffen, jeg lever livet som en gal hval.
Jeg hopper og danser, selv om det gjør vondt,
For alder er ingen hindring når man har livsgnist i sitt blod.

Jeg går på ungdommens elixir, kaffe og te,
Men uansett hvor mye jeg drikker, er det ingen som får nok av meg.
Jeg er hyperaktiv og snakker uten stopp,
Jeg er beviset på at å bli gammel kan være en koffeinfylt topp!

Mine ører er like skarpe som en blyant,
Men jeg later som om jeg ikke hører, bare fordi det er morsomt.
Jeg sier “Hæ?” og “Hva sa du?” med et glimt i øyet,
For jeg elsker å se folks forvirrede ansiktsuttrykk og skyldige skyvet.

Jeg har briller for å se og høreapparat for å høre,
Men egentlig er det bare for å se klokt ut, og ingenting mer.
Jeg kan se gjennom vegger og høre en flue fly,
Alderen har gitt meg superkrefter, og det er noe å være takknemlig for, si’r jeg.

Jeg snubler og faller som en uheldig katt,
Men jeg reiser meg alltid opp med et smil og en latter.
Jeg ler av mine egne klønerier,
For alderdommen har lært meg å omfavne mine små skjær.

Jeg elsker å spise tidlig og legge meg tidlig,
Men så våkner jeg midt på natten og spiser igjen, slik jeg vil.
Jeg følger ingen regler, jeg er min egen sjef,
Alderen har gitt meg frihet til å gjøre som jeg ref.

Jeg er en teknologisk dinosaur uten peiling,
Men jeg later som om jeg er en datageni når jeg fikler med mobilen.
Jeg trykker feil og kommer inn på rare sider,
Men jeg smiler bredt og later som om det var planlagt, mine kjære.

Jeg har glemt hva som er “in” og hva som er “ut”,
Men jeg kler meg i blomstrete klær og skaper en moteflukt.
Jeg er en stilikon for de som ikke bryr seg,
For alder har gitt meg frihet til å være meg selv, uten å bli forstyrret.

Jeg er gammel og stolt av det, det er helt klart,
For alderdommen har gitt meg visdom og erfaringer så art.
Jeg ler av mine feil og tøyser med mine grå hår,
For å bli gammel er et privilegium, som jeg bærer med ære og sår.

More Reading

Post navigation