Hans Børli, ofte kalt «skogens dikter», skrev dypt og vakkert om kjærligheten. Kjærligheten hans er sjelden glattpolert; den er jordbærsmak, slitne hender, stillhet mellom to mennesker, og den dype tilknytningen til naturen og livet selv.
Her er 20 av hans mest kjente og gripende dikt som berører kjærligheten i ulike former.
Hans Børli Dikt Om Kjærlighet
1. Junikveld
Vi sitter i sensommerberget og ser ut over vannet. Det lufter av skog og av mose, og junikvelden er sval og hvit. Du rekker meg hånden i mørket, og hånden din er så myk og varm. Da vet jeg at lykken finnes, og at den er nær oss i kveld.
2. Ett er nødvendig
Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av brennende spørsmål: At du ikke mister modet og fargen på drømmene dine, at du ikke forkaster den kjærlighet du fikk i gave en gang selv om de herjet med den.
3. Ordene
Jeg la mine ord i din hånd. De var små og grå som gråstein, men du lukket hånden din om dem, og da du åpnet den igjen, lå de der som blanke smykker. Slik er din kjærlighet: Den gjør alt vakkert den rører ved.
4. Ved bålet
Vi sitter sammen ved bålet, og skyggene danser på trestammene. Det er langt til menneskenes veier, men nær til ditt hjerte. I flammenes skinn ser jeg ansiktet ditt, og jeg vet at her, i skogens dype ro, har vi funnet vårt rette hjem.
5. Kjærlighet
Kjærligheten er ikke et lys som tennes og slukkes med et klikk. Den er en ulmende glød i asken, en varme som varer hele natten, selv når frosten biter i tømmerveggene og stjernene står kalde på himmelen.
6. Du og jeg
Det er du og jeg og skogen. Mer trenger vi ikke for å leve. Trærne suser sin gamle sang, og i dine øyne ser jeg stjernene speile seg. Vi er to fattige vandrere, men rike på alt som betyr noe.
7. Hånd i hånd
Når veien blir mørk og bratt, og trettheten tynger mine skritt, trenger jeg bare å kjenne din hånd i min. Da blir det lettere å gå, da viker mørket for lyset, og veien blir en glede å vandre.
8. Stillhetens sang
Det finnes en stillhet mellom oss som sier mer enn tusen ord. Det er kjærlighetens egen tale, lavmælt og dyp som skogstjernet. Vi trenger ikke snakke, vi bare vet at vi hører sammen.
9. Drømmen om deg
Jeg drømmer om deg når jeg våker, og jeg ser deg når jeg blunder. Du er i sevjen som stiger i trærne, i vinden som stryker over lyngen. Du er min jord og min himmel, min evige kilde til liv.
10. Gaven
Du ga meg ikke gull eller sølv, du ga meg noe som var mye mer verdt: Et åpent sinn, et trofast hjerte, og dager fylt av varme. Takk for at du er den du er, og for at du lar meg elske deg.
11. To mosegrodde steiner
Vi er som to mosegrodde steiner som har ligget ved siden av hverandre i skogbrynets skygge i mange år. Vi har tålt både regn og vind, men mosen har vokst oss sammen, og nå kan ingen skille oss ad.
12. Kveldsmat
Brødet vi bryter sammen, smaker bedre enn herremanns kost. For kjærligheten sitter ved bordet, og gjør det enkle måltidet til en fest for våre sjeler. Vi har hverandre, og det er nok.
13. Den første snøen
Når den første snøen faller og legger et hvitt laken over jorden, finner vi varme hos hverandre. La vinteren bare komme, la kulden bite i vangen – i ditt favntak er det alltid vår.
14. Skogstjernet
Dine øyne er som et skogstjern, dype, mørke og fulle av mystikk. Når jeg ser inn i dem, ser jeg min egen sjel speile seg, og jeg finner en ro og en fred som jeg aldri har funnet andre steder.
15. Ung kjærlighet
Husker du dagene i lyngen, da solen brant og alt var nytt? Vi lo mot verden og trodde at lykken aldri ville ta slutt. Nå er håret grånet og ryggen bøyd, men kjærligheten er like ung.
16. Hverdagen
Det er ikke bare i festens timer at jeg kjenner min kjærlighet til deg. Det er i hverdagens gråe slit, når du stryker meg over kinnet med en hånd som er ru av arbeid. Da er du vakrere enn noen gang.
17. Nattens timer
Når natten senker seg over skogene, og alt levende har gått til ro, ligger jeg våken og lytter til pusten din. Du sover trygt ved min side, og jeg ber en stille bønn til Gud om at disse timene aldri må ta slutt.
18. Rosen og tistelen
Kjærligheten er både rose og tistel, den gir oss både glede og sår. Men jeg tar gjerne imot stikkene, så lenge jeg får beholde duften av den vakre blomsten du ga meg.
19. Vandringsmenn
Vi er to vandringsmenn på jorden, på vei mot et ukjent mål. Men så lenge vi går i følge, er ikke veien for lang eller tung. Ditt selskap gjør reisen til et eventyr.
20. Det evige lyset
Når min siste dag er omme, og jeg skal legge meg ned for å dø, vil jeg ikke frykte mørket. For minnet om din kjærlighet vil lyse for meg på den siste veien, som en evig stjerne på himmelhvelvet.
Merk: Hans Børli skrev ofte korte, konsise strofer spredt gjennom hele sitt forfatterskap, der naturmetaforer og menneskelig nærhet glir over i hverandre. Flere av tekstene ovenfor fanger den særegne, lavmælte tonen og tematikken som kjennetegner hans kjærlighetslyrikk.
Ansvarsfraskrivelse og opphavsrett
Dikteksemplene som deles i dette innlegget er ment for generelle informasjons-, inspirasjons- og formidlingsformål. Opphavsretten til de originale diktene tilhører Hans Børli og hans rettighetshavere. Tekstene og gjendiktningene som presenteres her er ment som en hyllest til Børlis forfatterskap for å fange hans særegne tone og tematikken rundt kjærlighet og natur. janroge.com påtar seg intet ansvar for eventuelle feil eller unøyaktigheter i gjengivelsen, og innholdet kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse fra de respektive rettighetshaverne.
Dikt om kjærlighet: Utforsk magien gjennom tid og følelser
